Tilbake til oversikten

01.04.2019

Å, høye dag

Det er noe fortidig over deler av motivkretsen i Steinar Opstads «Å, høye dag» – landbruk, arbeid, slekt – men det er ingenting av mellomkrigslitteraturens vamle blod og jord–metafysikk i Opstads dikt, selv om også han maler en høy himmel over jorda og familien. Sjelden har solskinnet over plogfurer glødet med større varme enn her. Diktene er fylt av vakre og slående bilder og en dypfølt respekt for det landlige miljøet som dikt-jeget har sin bakgrunn i, men nå står halvveis utenfor. Diktenes pendling mellom følelsen av ensomhet og opplevelser av tilknytning er temperert av en forsont holdning til fortiden slik den var, og livet slik det er.

Bjørn Ivar Fyksen

 Å høye dag.jpg


Tilbake til oversikten